出版社：Norsk forening for epidemiologi - The Norwegian Epidemiological Association
摘要：SAMMENDRAGDe aller fleste lårhalsbrudd skjer i forbindelse med fall, og de senere år er det blitt mer og mer klart at forholdknyttet til falltraumet er av stor betydning for risikoen for å få lårhalsbrudd. I denne sammenheng harkroppshøyde vakt interesse pga. større fallhøyde og lengre lårhals hos høye personer. Vi har tidligere vist enklar sammenheng mellom kroppshøyde og risiko for lårhalsbrudd. Spørsmålet er om kroppshøyden kan væremed å forklare de observerte forskjellene og forandringene i insidensen av lårhalsbrudd. Data fra Bergen,Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal innsamlet i perioden 1963-70 og 1989-93 viser en klar økning i høydenhos to generasjoner 65-67 åringer. Høyden økte i gjennomsnitt med 3,8 cm hos menn og med 3,1 cm hoskvinner. Estimat bygd på gitte forutsetninger viser at dersom høyden i den norske befolkningen hadde blittredusert tilsvarende, ville antall lårhalsbrudd blitt redusert med 15,7% (anslagsvis 1338 lårhalsbrudd per år).Tilsvarende beregninger viser at dersom gjennomsnittshøyden hos nordmenn ble redusert til sydeuropeiskenivå, ville en ha forventet 26,8% færre brudd (reduksjon på anslagsvis 2279 lårhalsbrudd per år). Høyde synessåledes å være en av faktorene som forklarer den økende insidensen av lårhalsbrudd i den norskebefolkningen og de høye bruddratene sammenlignet med andre land.Meyer HE. Hip fracture and body height. Nor J Epidemiol 1997; 7 (2): 175-178. ENGLISH SUMMARYMost hip fractures occur following a fall. During recent years it has become evident that factors associatedwith falling and trauma following a fall are of great importance in the etiology of hip fracture. In this connection,tall persons may have an increased risk of hip fracture due to geometric features of the hip (longerfemoral neck), and greater forces associated with falling. We have previously reported a clear associationbetween body height and the risk of hip fracture. The question is if the observed differences and changes inthe incidence of hip fracture can be attributed to body height. Data from three Norwegian counties collectedduring 1963-70 and 1989-93 showed that height increased by 3.8 cm in men and 3.1 cm in women in twosuccessive generations of persons 65-67 years old examined 24 years apart. It is estimated, under certainassumptions, that if body height in Norwegians was reduced correspondingly (3.8 cm in men and 3.1 cm inwomen), we would have expected a reduction in the number of hip fracture by 15.7% or 1338 hip fracturesper year. Similarly, if body height in Norwegians was reduced to Southern European levels, we would haveexpected a reduction of 26.8% or 2279 hip fractures per year. In sum, height is probably one of several factorscontributing to both the secular increase and geographical differences in the incidence of hip fracture.
