摘要：Strategien universell utforming står for noe nytt, fordi vekten legges på inkludering og likestilling. Fra å tilrettelegge for funksjonshemmede, skal planleggingen ta utgangspunkt i variasjoner i funksjonsevne og et stort menneskelig mangfold. Målet er å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Begrepet universell utforming drøftes med utgangspunkt i offentlige dokumenter og ny norsk lovgivning, som lovfester nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Funksjonshemming forstås i dag som en relasjon mellom individ og omgivelser. Universell utforming kan bidra til å skape inkluderende omgivelser med god tilgjengelighet, og dermed legge til rette for samfunnsdeltakelse. Artikkelen peker på behov for en innholdsbestemmelse som muliggjør evaluering av konkrete løsninger. Det er også nødvendig med mer teoretisk arbeid, og en kritisk tilnærming til hva det er mulig å oppnå gjennom universell utforming.
