摘要：Stian Holes Garmann-trilogi er oversatt til en rekke språk og har mottatt norske, nordiske og internasjonale priser. Den er også blitt en forskningsgjenstand. Men Holes eget utsagn om at han må hensette seg i en spesiell sanseposisjon for å skape Garmanns drømmeliknende virkelighet gjennom photoshop-programmet, er ikke blitt lyttet til. Artikkelen argumenterer for at Garmann-trilogien utvikler en lesepakt som er i samsvar med performativ estetikk. Det hypermedierte preget får leseren til å bli bevisst at hun inntar en sanseposisjon, åpen for nye muligheter og med oppmerksomhet på sin egen deltakelse på terskelen mellom den aktuelle, frembringende og den virtuelle, frembrakte virkeligheten. Artikkelen har et eklektisk teoretisk grunnlag som består av litteraturteori, kultur- og medieteori, samt performativ estetikk.Stian Hole's trilogy on Garmann has been translated into at least sixteen languages and rewarded with several Norwegian, Nordic and international prizes. It has also become a research topic; however, Hole's statement about the special sense position that conditions the creation of Garmann's dreamlike reality through photoshop software has not yet been taken into account. This article argues that the Garmann thrilogy develops a reading pact in accordance with performative aesthetics. The trilogy's hypermediated character makes the reader aware that she takes up a sense position open to new possibilities on a threshold between the real and the virtual world, conscious about her own participation in the generation of the latter. Literary theory, cultural media theory and performative aesthetics make up the article's eclectic theoretical framework.
