摘要：Covid-19-pandemien og nedstengningen av Norge førte til en unik situasjon hvor barn og unge stod uten arenaer som barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Det ble uttrykt særlig bekymring for utsatte barn og unge. Barneverntjenesten har et særskilt ansvar for barn utsatt for omsorgssvikt. I denne kvalitative studien har vi intervjuet 36 barnevernsarbeidere om deres erfaringer knyttet til sitt daglige arbeid og beslutningsprosesser under nedstengningen. Vi har foretatt en tematisk analyse, og datamaterialet ble organisert i fire hovedtema: 1) daglig drift i krisetid, 2) vurderinger og beslutninger, 3) reduksjon av kontakt og nye møteplasser, 4) forhandlinger og forskyvninger av oppgaver. Funnene viser at barnevernsarbeiderne utviste kreativitet og vilje til å finne alternative løsninger i det daglige arbeidet. Imidlertid var det en bekymring at direkte kontakt med barn, familier og samarbeidsinstanser ble redusert. Barnevernsarbeiderne ble i mange tilfeller stående alene med komplekse beslutninger. Det ble beskrevet stor grad av lokal variasjon i driften av tjenestene.
