出版社：Norsk forening for epidemiologi - The Norwegian Epidemiological Association
摘要：Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for eldres helse. Sammenhengen mellom en fysisk aktiv livsstil og helsegevinster som forebygging av sykdom, opprettholdelse av uavhengighet og økt livskvalitet er godt dokumentert (ACSM's Position Stand 1998; Spirduso & Cronin, 2001; Taylor et al., 2004). Hensikten med denne oversiktsartikkelen er derfor å redegjøre for viktigheten av regelmessig fysisk aktivitet og trening i aldringsprosessen, samt utdype sammenhengen mellom en fysisk aktiv livsstil og fysisk funksjon blant eldre. Basert på en nasjonal multisenterstudie (Anderssen et al., 2009), tilfredsstilte 20% voksne og eldre (20-85 år) de nasjonale anbefalinger om 30 minutter med daglig fysisk aktivitet. Kun 12% i den eldste aldersgruppen (80-85 år) tilfredsstilte anbefalingene. Totalt fysisk aktivitetsnivå, målt ved hjelp av akselerometer, ble redusert med økende alder, hvor de eldste (80-85 år) hadde 50% lavere aktivitetsnivå sammenlignet med de yngste (65-69 år) (Lohne-Seiler et al., 2012). Fra 25-års alder reduseres utholdenhet og muskelstyrke med 10% per 10 år dersom individet er inaktiv (Heath et al., 1981; Wilmore, 1991). Systematisk utholdenhets- og styrketrening ser derimot ut til å redusere tapet med inntil halvparten, det vil si en reduksjon tilsvarende 5% per 10 år hos fysisk aktive individer (Heath et al., 1981). Eldre individer ser ut til å ha de samme treningsinduserte effekter som yngre, det vil si at man får effekt av økt aktivitet uansett alder, og da også lik prosentvis fremgang (Hagberg et al., 1989). Studier har vist at det er mulig å øke maksimalt oksygenopptak og maksimal muskelstyrke med inntil 10-20% i løpet av en 12 ukers intervensjon (Hagberg et al., 1989; Reeves et al., 2003; Lohne-Seiler et al, in press). Da muskelstyrke ser ut til å ha en sterk sammenheng med individets funksjonsevne/mobilitet, er det viktig å kunne tilrettelegge for systematisk styrketrening for eldre for på den måten å oppnå økt muskelstyrke og derigjennom økt funksjon, forebygge fall, og økt uavhengighet i hverdagen (De Vos et al., 2005). Basert på resultatene fra den nasjonale kartleggingen av fysisk aktivitetsnivå blant norske eldre, er det nå viktig å utvikle og igangsette tiltak som kan få norske eldre mer fysisk aktive. Videre forskning trengs derfor for bedre å forstå hva som karakteriserer de minst fysisk aktive eldre og de som er mest fysisk aktive. Slik kunnskap vil være til hjelp ved utvikling av hensiktsmessige fysisk aktivitetsintervensjoner tilrettelagt for denne gruppen. Et annet aspekt er å se på effekten av kostnadseffektive intervensjonsprogrammer, som bør ha som målsetting å inkludere en stor populasjon eldre til økt fysisk aktivitet. Dette vil være formålstjenlig for både individ og samfunn
