摘要：Artikkelen sammenstiller og drøfter forskning på spenningen mellom institusjonelt mangfold blant eiere av norske barnehager, og myndighetenes ambisjoner om å gi et likeverdig barnehagetilbud til alle barn. Med basis i 14 forskningsartikler og rapporter fra perioden 2004-2017 finner jeg at private eiere av barnehager har stort handlingsrom og påvirkningskraft i barnehagesektoren. Både lovregulering og institusjonaliserte normer for et godt barnehagetilbud bidrar til at en ser små forskjeller etter eierskap. Disse normene utvikles og vedlikeholdes i nettverk som inkluderer private barnehager. Det har vært lite forskning på disse nettverkene og på de mykere styringsformene i sektoren. Det er spesielt behov for mer kunnskap om hvordan kommunene som forvaltningsorganisasjoner håndterer møtet med større og mer profesjonelle private barnehageeiere.This article reviews research on the tension between institutionally diverse owners of Norwegian early childhood centers/kindergartens and the governments ambitions of providing an equitable, high-quality service to all children. Based on 14 research articles and reports published between 2004 and 2017 I find that private owners of early childhood centers have considerable influence in the Norwegian ECEC-sector. Both legislation and institutionalized norms of what constitutes a good ECEC-service contribute to small differences according to ownership. These norms are developed and maintained in networks including also private early childhood centers. Few researchers have taken interest in the networks and other soft forms of governance in the Norwegian ECEC-sector. We need more knowledge on how the municipalities interact with large, professional private ECEC-owners.
