期刊名称：Journal for Research in Arts and Sports Education
电子版ISSN：2535-2857
出版年度：2018
卷号：2
期号：2
页码：48-61
DOI：10.23865/jased.v2.920
出版社：Cappelen Damm Akademisk NOASP
摘要：Denne artikkelen bygger på en studie av lærebøker for nybegynnere på et musikkinstrument. Målet
med studien var å undersøke de mest brukte instrumentallærebøkene i Norge i et Freireinspirert
kritisk pedagogisk perspektiv. I studien analyseres innholdet i 26 lærebøker for 15 forskjellige
instrumenter. Analysen tar utgangspunkt i et kritisk pedagogisk perspektiv på lærebøkenes faglige
innhold og oppgavetyper, med vekt på hvordan dialog, makt og utvikling av kritisk bevissthet utspiller
seg. Studien viser at de mest brukte lærebøkene er nokså like i utforming, innhold og i måten
de presenterer lærestoffet på. Oppgavetypene i bøkene er i stor grad øve- og kontrolloppgaver, og
man ser i liten grad oppgaver som oppfordrer til kritisk og kreativ tenkning. Selv om mange av
bøkene har som eksplisitt mål å ta utgangspunkt i elevens musikalske verden, er det lite vekt på
dette i bøkenes konkrete metodikk. Det kritisk pedagogiske perspektivet analysen er basert på, viser
at lærebøkene ikke alltid lykkes med å formidle en bevisstgjørende, dialogisk pedagogikk, noe som
også forteller at det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om instrumentallærebøker og
hvordan de brukes i undervisning. I og med dagens teknologi og barns bruk av nettressurser for å
lære, er det også nødvendig å spørre seg hva framtidens læremateriell kan og bør være.
其他摘要：Denne artikkelen bygger på en studie av lærebøker for nybegynnere på et musikkinstrument. Måletmed studien var å undersøke de mest brukte instrumentallærebøkene i Norge i et Freireinspirertkritisk pedagogisk perspektiv. I studien analyseres innholdet i 26 lærebøker for 15 forskjelligeinstrumenter. Analysen tar utgangspunkt i et kritisk pedagogisk perspektiv på lærebøkenes fagligeinnhold og oppgavetyper, med vekt på hvordan dialog, makt og utvikling av kritisk bevissthet utspillerseg. Studien viser at de mest brukte lærebøkene er nokså like i utforming, innhold og i måtende presenterer lærestoffet på. Oppgavetypene i bøkene er i stor grad øve- og kontrolloppgaver, ogman ser i liten grad oppgaver som oppfordrer til kritisk og kreativ tenkning. Selv om mange avbøkene har som eksplisitt mål å ta utgangspunkt i elevens musikalske verden, er det lite vekt pådette i bøkenes konkrete metodikk. Det kritisk pedagogiske perspektivet analysen er basert på, viserat lærebøkene ikke alltid lykkes med å formidle en bevisstgjørende, dialogisk pedagogikk, noe somogså forteller at det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om instrumentallærebøker oghvordan de brukes i undervisning. I og med dagens teknologi og barns bruk av nettressurser for ålære, er det også nødvendig å spørre seg hva framtidens læremateriell kan og bør være. English abstract This article is based on a study of musical instrument textbooks for beginners. The aim of the studywas to investigate the most commonly used music textbooks in Norway through the perspectiveof Freirian critical pedagogy. The study analyses the content and exercises of 26 textbooks for 15different instruments in light of the concepts of dialogue, power, and critical thinking. The studyshows that the frequently used textbooks are rather similar in layout, content, and in the ways inwhich they present the teaching material. The exercises are mainly geared towards techniques ofpractice or control, with very few tasks designed to facilitate critical and creative thinking. Eventhough many of the books state explicit goals regarding communication and the student’s musicalexperience, the study revealed that there are in fact few concrete examples of dialogic pedagogy inthe books. The Freirian perspective used in the analysis, suggests that music textbooks for beginnersdo not achieve their stated objectives in their own stated aims, and that there is a need for morestudies investigating the use of textbooks in music education. It is also vital that future studies lookat the possibilities that lie in today’s technology when developing future learning recourses.
