摘要：Her undersøkes et korpus bestående av 30 innsamlede manuskripter til norske skoleelevers 17. maitaler fra 2011 og 2012. Metoden er retorisk topos-analyse, og undersøkelsen er et bidrag til videreutviklingen av en slik analyse. Hovedspørsmål som ligger til grunn er hvordan Grunnloven formidles og hvilken plass skolen har i talene. Undersøkelsen viser at noen utvalgte temaer i Grunnloven, særlig frihet og nasjonal selvstendighet, formidles hyppig, men at talene vel så mye kan betraktes som uttrykk for, og aktualiseringer av, Grunnlovens verdier. Elevene tematiserer i liten grad skolens demokratiske betydning i samfunnet, men gjennom analyse av en tale som skiller seg ut i materialet, pekes det på at sjangeren elev-17. maitale rommer muligheter for kritisk refleksjon om skolen â på en arena som befinner seg et sted mellom skolen og en større offentlighet. Den viktigste endringen fra feiringen før og etter 22.7.2011 synes å være en økt vekt på selve 17.mai-feiringen som samlende begivenhet.
