摘要：I kollegial veiledning samarbeider yrkesutøvere på samme nivåuten en utenforstående veileder. I universitetspedagogisk virksomhetbrukes slik veiledning knyttet til profesjonelle hverdagsutfordringeri eget arbeid. Et typisk trekk ved denne typen kollegiale samtalerer at man følger et disiplinert regime som skiller veiledningssamtalentydelig fra hverdagssamtalen. Mye av dette arbeidet, slik det harforekommet i akademia, er erfaringsbasert og er relativt lite systematiskanalysert og forsket på. I denne artikkelen settes søkelyset påveiledning i store grupper og måten samtalene i slike grupper kanstruktureres og styres på. Empirisk sett baserer artikkelen segpå to eksempler med kollegaveiledning gjennomført ved ulike universitetskontekster.Datamaterialet er basert på loggdata, videobaserte observasjonerav veiledningssamtaler samt metasamtaler om kollegaveiledning ietterkant. Vår inngang til dette materialet er i første rekke eksplorerende,der vi analyserer deltakernes refleksjoner rundt samtalestrukturenog hvilken betydning dette har for veiledningsforløpet i gruppeneover tid, og hvilken betydning samtalestrukturen har i dette arbeidet.
