出版社：Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
摘要：Fra 1948 til 2004 ble lærernes lønn fastsatt gjennom forhandlinger med staten, selv om mange lærere hadde en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver. Ingen annen yrkesgruppe har hatt en slik særstilling. Denne artikkelen forsøker å svare på hvorfor staten i en periode hadde forhandlingsansvaret for lærerne og hvorfor forhandlingsansvaret igjen ble overført fra staten til kommunene. Artikkelen berører utviklingen av forhandlingssystemet i stat og kommune og samlingen av lærerorganisasjonene. Byggingen av enhetsskolen etter andre verdenskrig og endringene i skolepolitikken på 1980-tallet hadde hver på sin måte betydning for politikernes holdning til lærernes forhandlingsrett i staten. Lokalt selvstyre og målstyring ble fra 1980-tallet nye styringsidealer. Kommunene fikk i 1986 et nytt inntektssystem med større finansielt ansvar for å avveie nytte og kostnader for de enkelte tjenestene. Endringen av styringssystemet i kommunesektoren var en vesentlig faktor som lå til grunn for beslutningen om å overføre forhandlingsansvaret for lærerne til kommunene og fylkeskommunene i 2003. Den særskilte organiseringen av skolesektoren, med skolestyre og skolesjef, ble avviklet. Artikkelen argumenterer for at svaret på hvorfor forhandlingsansvaret for lærerne først ble overført til staten for deretter å bli ført tilbake til kommunene, ligger både i de skolepolitiske målene og synet på skolens rolle i samfunnet og i den tenkningen som preget det politiske styringssystemet ved årtusenskiftet.
