摘要：Keld Hyldigs bok Henrik Ibsen og norsk teater. Del 1: 1850–1930 tar for seg hvordan skuespillerkunst, arrangementskunst, regi og scenografi har utviklet seg i Norge siden første del av 1800-tallet og frem til 1930. 1850 er året for etableringen av det første varige norskspråklige teater, Ole Bulls Norske Theater i Bergen, hvor Ibsen selv var ansatt som kunstnerisk leder og sceneinstruktør fra 1851 til 1857. Det var her han lærte håndverket og ble en fullbefaren teatermann. 1930 er to år etter 100-årsjubileet for Ibsens fødsel i 1828, og omkring 1930 begynner Nationaltheatret i Oslo å få offentlig finansiell støtte. Nå er den psykologiske realismen for alvor i ferd med å befeste seg som spillestil, etter en kortvarig periode med Johanne Dybwads monumental-realisme inspirert av reteatraliseringen og begynnelsen på at teatret løsriver seg fra den litterære dominansen – en prosess som i Norge går ganske langsomt, og som, når det gjelder Nationaltheatret og de andre faste teaterinstitusjonene, ikke kommer vesentlig i gang igjen før på 1960- og 1970-tallet og senere. Det tilhører neste bind i dette omfattende teater- og dramahistoriske verket Hyldig er i gang med. Denne omtalen dreier seg altså om del 1: 1850–1930.
