摘要：Ordet literacy har de siste årene ekspandert slik bare faglige motebegrep kan. Fra tidligere å ha betegnet skriftkyndighet i enkleste forstand (fravær av analfabetisme), har det etter hvert blitt tillagt mer spesifiserte og differensierte betydninger, tilpasset et tekstbegrep og en medieøkologi i rask endring samt et utall ulike forskningsfelt, disipliner og interesser. Resultatet er ikke bare at selve ordet literacy har etablert seg som fagbegrep på norsk, men også at det peker seg ut som et av nøkkelordene på utdanningsfeltet – enten det dreier seg om fagfornying i skolen eller utprøving av nye læringsformer ved universitetet. Literacy har blitt kjerneordet i utdanningspolitikk, internasjonalt representert ved aktører som OECD og UNESCO, i Norge manifestert med tverrpolitisk enighet om innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.
