摘要：Over to debattinnlegg i Norsk medietidsskrift (3/19 og dette nummer) har Asle Rolland tatt for seg, fortississimo, først vår artikkel «Automatiserte versus selvrapporterte publikumspraksiser? Metodiske utfordringer med tv-metere og spørreundersøkelser» (NMT 1/18), og deretter også vårt innlegg fra NMT 4/19. Vi vil understreke en gang til at det er viktig med faglig debatt om metodene vi benytter for å forstå mediebruk. Det er prisverdig at Rolland tar seg tid til å skrive engasjerte innlegg. Som vi skrev sist bidrar han med flere gode poenger og ny innsikt, blant annet ved å påpeke ting vi hadde oversett i vår opprinnelige artikkel. Likevel er vi dessverre, som i første runde, noe usikre på hva som er rettet mot vår artikkel, og hvor mye som skyldes at vi har rotet oss inn i skuddlinjen eller forveksles med andres posisjoner. Det er ikke fordi vi forsøker å tåkelegge, som Rolland skriver. Hans siste innlegg styrker vår mistanke om at uenigheten skyldes en svært ulik oppfatning om hva vår artikkel forsøker å gjøre, og også en ulik vurdering av kompleksiteten i de utfordringene som ligger i å studere medienes publikum. Det er verdt noen avsluttende ord.
