摘要：Strømmetjenester bruker gjerne algoritmer for å presentere ogfiltrere innhold, basert på prediksjoner og kalkulasjoner om hvabrukerne liker. Anbefalings- og presentasjonsalgoritmene kan imidlertidsies å fungere som bare ett av flere nivåer der medieinnhold gjørestilgjengelig. Før algoritmene utarbeider sine anbefalinger, er databasensom de tar utgangspunkt i, allerede strukturert på andre nivåer.I denne artikkelen utvikler vi begrepet «relativ tilgjengelighet»og diskuterer hvilke nivåer av tilgjengeliggjøring som gjør seggjeldende i strømmetjenester. Vi argumenterer for at tilgjengeliggjøringmå forstås som en pyramide med fem nivåer: ontologisk, teknologisk,juridisk, økonomisk og algoritmisk tilgjengelighet. Vi undersøkerdisse nivåene empirisk gjennom en analyse av et datamateriale fraNorsk filminstitutt, samt en egen undersøkelse av brukerrapporterteanbefalinger gjennom Netflix og Storytel. Vi finner at norske filmergenerelt er dårlig representert i de mest utbredte strømmetjenestene.Filminnholdet er også spredt på ulike tjenester. En tilsvarendefragmentering finner vi også for det boklige materialet. Vi diskutererogså årsaker til manglende innhold og fragmentering. Artikkelenkan leses som en kritikk og nyansering av de mest dramatiske situasjonsbeskrivelseneog prediksjonene om algoritmenes makt. Vi konkluderer med at deter grunn til å undersøke mer kritisk hvilke rom algoritmene jobberinnenfor.
关键词：algoritmer; anbefalingssystemer; tilgjengelighet; kultur- og mediepolitikk; strømmetjenester
