摘要：Barmhjertighetsprinsippet – som finnes i ulike versjoner i filosofien – sier at man skal forsøke å lese andres argument som mest mulig rasjonelle og i deres beste (sterkeste) betydning. Dette framstår, forsiktig sagt, ikke som Asle Rollands paradegren. Hans kritikk i NMT (03/2019) av vår artikkel fra NMT 01/2019 framstår preget av en systematisk mistenksom og uryddig lesing, der resultatet blir en farse: Som bønder i rulletrapp har forfatterne forvillet seg grundig ut av sitt element, vi forstår lite av publikumsmålinger og deres metode, og kaver hjelpeløst rundt. I den grad vi finner noe som Rolland mener er interessant, er det åpenbart bare flaks. Hva skal man si? Den opprinnelige komiske figuren er vel her Cervantes’ Don Quijotes kamp mot vindmøller, i den tro at dette er giganter. Denne figuren kan imidlertid uutholdelig lett vendes tilbake mot Rolland. Vi vil imidlertid la være. Vi vil heller ikke, som Rolland gjør med oss, spekulere i hva han ikke vet, kan eller tror, eller gå ut ifra at de innsikter vi får ut av hans tekst sannsynligvis er ting som han selv er uvitende om. Vi vil heller framheve Rollands bidrag og forsøke imøtekomme noen av hans beste argumenter.
