摘要：Et kjennetegn ved offentlige velferdsoppgaver er behovet for kontinuerlige tilpasninger og endringer. Noe av suksessen til de nordiske velferdsmodellene kan sies å ligge nettopp i evnen til fornyelse og utvikling, både når det gjelder hvilke typer av oppgaver velferdsstaten påtar seg, måtene oppgavene løses på, og omfanget av oppgavene. Et av de områder hvor slike endringer i dag skjer raskest, er innenfor velferdsteknologi. På områder som helse, pleie og omsorg foregår det en omfattende utvikling der digitalisering og ny teknologi er viktige stikkord. Dette er tjenesteområder som vil få en betydelig økning i antallet brukere i årene som kommer, hvilket i sin tur fordrer at omsorgs- og pleieoppgaver må løses på nye måter (WHO, 2011). Avansert datateknologi og elektroniske apparater er allerede blitt introdusert for å dekke bestemte oppgaver på flere livsområder. Eksempler på dette er medisindispensere, spiseroboter, trygghetsalarmer i hjemmene til eldre mennesker, GPS-sporing av personer med begynnende demens, og virtuelle treningsprogrammer for personer som behøver fysisk opptrening.
