出版社：Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
摘要：«Kunstmuseene er for tiden svært opptatt av spørsmålet om hvordan de skal framstå som verdifulle for unge mennesker i sine respektive lokalmiljø.» Dette skrev den amerikanske bibliotekaren og museumsdirektøren John Cotton Dana i 1917, nokså nøyaktig 100 år før vi begynte planleggingen av dette temanummeret om lokale kunstmuseer i Norge. I pamfletten «The Gloom of the Museum» kom Dana med flere konkrete forslag til hvordan museene kunne oppnå blant annet dette. Første bud var lokalisering – det måtte bli slutt på å plassere museene avsidesliggende til i parker ved byenes utkanter, dit bare turister eller bemidlede tok turen. Det andre var relatert til arkitektur: Man måtte slutte med å etterlikne historiske byggeskikker fra Europa og heller satse på et moderne formspråk som framviste sin betongkonstruksjon og stålarmering, ikke forkle den med imiterte steinsøyler og friser. Sist, men ikke minst, så måtte man kaste om på det nedarvede verdisystemet der oljemalerier i europeisk stil og tradisjon, nærmest uavhengig av kunstnerisk kvalitet, automatisk ble foretrukket framfor andre, nyere og mer genuint amerikanske uttrykksformer. Et innlegg i den amerikanske museumsdebatten fra over hundre år tilbake har altså overraskende relevans for museumsdebattene som har pågått og fortsatt pågår i Norge, idet det tar opp spørsmål om hvordan museer skal se ut og hvor de skal ligge, hvem som bestemmer hva som skal samles og hvordan det skal utstilles, hvordan det skal prioriteres mellom det nasjonale og det internasjonale, i tillegg til de stadig tilbakevendende spørsmålene om hvem som besøker museer, hva de vil ha, og hvordan det kan bli flere av dem. Det er nettopp et ønske om å lokalisere (!) dagens museumsdebatter i en historisk kontekst som ligger bak arbeidet med dette temanummeret, som utforsker hvordan noen lokale norske kunstmuseer er blitt til – og hvordan noen ikke er blitt til.
