出版社：Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
摘要：Det er mulig sosiologien ikke blir oppfattet som å være spesielt opptatt av teknologi. Men de sosiologiske diskusjonene av samfunnsformer og samfunnsutvikling har alltid vært nær knyttet opp mot den teknologiske utviklingen. De industrielle revolusjonene bidro til konsentrasjon av befolkninger i byen, preget arbeids- og familieliv på helt fundamentale måter, og skapte grunnlag for en velstandsvekst som også i stor grad kan forklare utviklingen og utbredelsen av moderne ideer og institusjoner knyttet til demokrati og frihet. Sosiologien oppstod på mange måter i tilknytning til disse teknologisk betingede samfunnsomveltningene. Marx’ og Durkheims bidrag adresserte i stor grad teknologisk betingede samfunnsendringer. Fremveksten av den moderne industrikapitalismen, med de konsekvensene den hadde for samfunnsstrukturen og arbeidernes arbeidsforhold og livsvilkår, kan ifølge Marx og andre tilbakeføres til teknologiske nyvinninger som damp- og senere elektrisitetsdrevne maskiner som gjorde det økonomisk effektivt å organisere produksjonsarbeidet rundt maskinene i store fabrikker, noe som bidro til økt merverdi av den menneskelige arbeidsinnsatsen. Chicagoskolen springer ut av den voldsomme byveksten som følge av en slik teknologisk drevet industrialisering, som for eksempel kjennetegnet Chicago. Og det meste av arbeids- og industrisosiologien har dreid seg om konsekvenser av endringer i teknologiske regimer for organisering av arbeids- og samfunnslivet.
