摘要：Artikkelen tar utgangspunkt i ei undersøking om arbeidsinnvandring til dei fire vestlandsfylka og om dette leier til behov for å utvikle eigne lokale politikkar for velferdstenester. Materialet er statistikk for regionen, dokument og nettsider, og intervju med tenesteytarar, arbeidsinnvandrarar og arbeidsgivararar i fylkeskommunane og åtte kommunar. Hovudfokus i artikkelen er kva politikk som kjem fram gjennom praksis. Funna viser at det er lagt liten vekt på arbeidsinnvandrarane sine særskilte behov, at tenestetilbodet vektlegg det som er nødvendig der og då, og at det manglar tenesteutvikling for det framtidige og langsiktige. I artikkelen blir denne lokale politikken omtala som «reaktiv pluralisme» og det vert hevda at situasjonen kunne bli betre viss arbeidsinnvandrarane blei tatt meir på alvor som medborgarar og ved at kommunane la til rette for dei som om dei skulle bli verande i lengre tid.
