摘要：Artikkelen tar utgangspunkt i den manglende teoretiseringen av forholdet mellom medborgerskap og alvorlig utviklingshemming, og diskuterer ekskluderende diskurser i klassisk medborgerskapstenkning. Forfatterne diskuterer hvordan aktivt medborgerskap kan fortolkes på en måte som tydeliggjør status og rolle for personer med utviklingshemming av alvorlig grad. Metodisk tas det utgangspunkt i resultater fra ulike empiriske studier basert på feltarbeid, intervju og videoobservasjon fra hverdagsliv til personer med utviklingshemming. Medborgerskap utforskes og fortolkes som et språklig og narrativt fenomen knyttet til aktørskap i ytringene til alle borgere. Analyse og argumentasjon er inspirert av narrativ filosofi, samspillteori og kritiske perspektiv knyttet til medborgerskap og funksjonshemming. Analysen viser at aktivt medborgerskap kan synliggjøres som et dialogisk fortellersamarbeid basert på en anerkjennende fortolking av aktørskap i unike ytringsformer hos borgere i deres hverdagsliv. Aktivt medborgerskap fremmes gjennom fortellersamarbeid i betydningen dialogisk kompetanse, narrativt medforfatterskap og narrativ omsorg i relasjonen mellom deltakerne i dialogen. Artikkelen konkluderer med at et dialogisk og narrativt ståsted for forståelse av aktørskap mellom medborgere kan synliggjøre og dermed fremme aktivt medborgerskap for borgere i sårbare livssituasjoner.
