摘要：Bosetting av enslige mindreårige flyktninger innebærer et kommunalt ansvar for å vurdere og å tilby omsorg for denne gruppen barn og unge. Artikkelen viser hvordan profesjonsutøvere reflekterer over arbeidet i omsorgsboliger som et dilemma mellom intensjoner om å være et hjem for ungdommene og å være en institusjon. Profesjonsutøverne etterspør retninger og felles formål på det omsorgsarbeidet de skal utøve. Uklare formål for omsorgsarbeidet kan, slik vi tolker profesjonsutøvernes beskrivelse og refleksjoner, føre til uforutsigbarhet og usikkerhet i roller og relasjoner, og også til privatisering og selvfølgeliggjorte forståelser av hva omsorgsarbeidet er og bør være. Vi drøfter hvordan den opplevde uklarheten kan forstås i lys av begrepet ideologi, det vil i denne sammenhengen si ulike og motsetningsfylte forståelser av hvem de enslige mindreårige flyktningene er og hvilke behov de har. Slike ideologier er del av dominerende politiske og institusjonelle diskurser i samfunnet som påvirker hvordan profesjonsutøvere oppfatter hva som er formål og praktiske tilnærminger i omsorgsarbeidet.
