摘要：Artikkelen diskuterer samarbeid mellom offentlige, sosialfaglige tjenester og aktivitetsbaserte organisasjoner i forebyggende ungdomsarbeid. Datamaterialet er fra et kommunalt utviklingsprosjekt hvor bakgrunnen var at utekontakten hadde registrert et økende antall ungdommer som ble oppfattet som å stå i fare for å utvikle sosiale problemer. I artikkelen drøftes om frivillige organisasjoner, uten ambisjoner om sosial endring, kan bidra i offentlig sosialfaglig arbeid med å forebygge marginalisering av ungdom. Hva kjennetegner slikt samarbeid som lykkes? Resultatene fra prosjektet indikerer at mangel på aktivitetskompetanse er en barriere for deltakelse i organisasjoner. Aktivitetsbaserte frivillige organisasjoner kan, under visse betingelser, representere en potensiell ressurs i forebyggende ungdomsarbeid, ikke som et supplement til det offentlige, men som bidrag i et komplementært samarbeid med det offentlige.
