摘要：I den eksisterende litteraturen beskrives midtstilt da gjerne som en ‘forsterker’, og ordet assosieres med betydningsaspekter som kjenthet, konklusjon, appell, og adversativitet (se Solberg 1990; Lind 1994; Fretheim 2014a). Analysene varierer imidlertid med hensyn til a) hvilke av disse betydningsaspektene som inngår i da sin semantikk, b) hvordan betydningsaspektene karakteriseres og c) hvilken type representasjon midtstilt da antas å modifisere. Med utgangspunkt i korpusdata identifiserer denne artikkelen hvilke føringer midtstilt da koder og hvilken representasjon som påvirkes av disse føringene. Svarene på dette leder videre – sammen med Borthens (2014) semantikk for etterstilt da – frem til en hypotese om at da koder samme prosedurale semantikk i midtstilt og etterstilt posisjon, mens plasseringen i setningen viser hvilken representasjon prosedyrene angår. Dette forklarer distribusjonen og tolkningen av da i de respektive posisjonene. Artikkelen anvender analyseredskaper og innsikter fra relevansteorien.
