摘要：Tema for denne artikkelen er diskursellipser i norsk talespråk. Dette er setninger der én eller flere konstituenter er fonologisk urealiserte. Særlig er det foranstilte subjekter og objekter, men også hjelpeverb, som utelates. Jeg presenterer en syntaktisk analyse av disse konstruksjonene. Mer spesifikt diskuterer jeg (i) hvorvidt ellipsene har fullstendige setningsstrukturer, og (ii) hvilke syntaktiske og semantiske lisensieringsrestriksjoner som styrer dem. Jeg argumenterer for at norske diskursellipser lisensieres både av semantiske gjenfinnbarhetsvilkår og av syntaktiske restriksjoner basert på kongruensforhold i C-T-domenet.
