摘要：Ved passivering er det vanligvis hovedverbet som får passiv form, mens hjelpeverb og hjelpeverbsaktige verb ikke berøres. Men både i norsk og dansk og svensk finner vi passivkonstruksjoner som avviker fra dette mønsteret. Det forekommer nemlig også at både hjelpeverb og hovedverb har passiv morfologi (dobbel passiv), eller at bare hjelpeverbet har slik markering (opp-ned-passiv). Både s-passiv og perifrastisk passiv opptrer i disse konstruksjonene, med en preferanse for s-passiv. Normativt orienterte publikasjoner advarer mot dobbel passiv, men konstruksjonen har en lang tradisjon i skandinavisk. Opp-ned-passiven, med passiv morfologi bare på hjelpeverbet, kan sees som resultatet av en reanalyse av dobbel passiv, der det første morfologisk passive verbet, i stedet for det andre, oppfattes som den primære realiseringen av den syntaktiske passiveringen.
