摘要：Artikkelen er et innspill til debatt om kjenningen med tre grunnleggende spørsmål: Hvordan avkodes kjenninger i skaldekvadene, og hvordan støtter tekststrukturen denne tolkningsprosessen? I forlengelsen av det: Er ordstillingen i kjenningstrukturen, særlig i de eldste kvadene, muligens fastere og mer regelbundet enn forskningen gir uttrykk for? Bidraget utforsker mulige interaksjonsmønstre mellom metafor og metonymi. Det argumenteres for at kjenningsystemet står i samsvar med ett av Goossensââ¬â¢ (1990, 1995a) to hovedmønstre: ââ¬Åmetaphor from metonymyââ¬Â. Målet med dette bidraget er å sette opp en kognitiv kjenningmatrise der kjenningsystemet avÃÂgrenses fra ââ¬Åkreativeââ¬Â metaforer som språklige universalier. I forlengÃÂelsen av Stewart (1979) beskrives både kjenningen og litterære gåter med en trekantmodell i krysningsÃÂfeltet mellom metafor og metonymi. Men først rettes søkelyset mot skaldekunsten i sin helhet, som danner bakteppet for denne analysen.
