摘要：Dette nummeret av NOA er viet barnehageforskning. Dobbeltnummeret består av sju vitenskapelige artikler og to bokomtaler.1 Bakgrunnen for at vi ønsket et særskilt fokus på barnehageforskning, henger sammen med endringer i barnehagefeltet. For det første har andelen minoritetsspråklige barn i barnehage økt betraktelig de siste årene. I 2003 hadde 6 % av alle barnehagebarn minoritetsspråklig bakgrunn, og i 2017 har denne andelen økt til 17 % (Statistisk sentralbyrå 2018). Dette har skjedd samtidig med en omfattende utviding av barnehagetilbudet. I 2017 gikk 97 % av alle 3–5 åringer i barnehage (Statistisk sentralbyrå 2018). For det andre er barnehagens plass i samfunnet endret. Med ny barnehagelov og ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2006 ble ansvaret for barnehage flyttet fra daværende Barne- og familiedepartement til Kunnskapsdepartementet, og barnehagene ble fra dette tidspunktet regnet som første, frivillige steg i det norske utdanningsløpet. Det har altså skjedd en dreining fra å betrakte barnehagen som del av sosial-, helse og omsorgssektoren til at den nå er en del av utdanningssektoren, og barnehagens pedagogiske mandat har dermed blitt tydeligere.
