摘要：I den første artikkelen i dette nummeret av NOA, Talt bokmål: Målspråk for andrespråksstudenter?, tar Olaf Husby opp spørsmålet om hva som er det muntlige målspråket til voksne innlærere som lærer seg norsk som andrespråk. I planverket for andrespråksundervisning veksler retningslinjene for hva muntlig norsk er i et andrespråksperspektiv, men i dagens planer for voksenopplæringa er slike retningslinjer fraværende. I den formelle norskopplæringa i klasserommet møter likevel innlæreren lærere som vanligvis bruker det Husby kaller ”talt bokmål”, altså en talemålsvariant som har mange likhetstrekk med skriftspråket. I tillegg er lærebokverk oftest på bokmål. Utenfor klasserommet møter innlærerne det norske dialektmangfoldet, mens talt bokmål er mindre aktuelt for førstespråksbrukere av norsk (med mindre deres talemål er i samsvar med bokmålet). Hovedspørsmålet for Husby blir da hvem som skal ta hovedansvar for at kommunikasjonen mellom en førstespråksbruker og en andrespråksbruker av norsk opprettholdes. Er det førstespråksbrukeren som bør ta i bruk talt bokmål eller er det andrespråksbrukeren som bør forstå flere av norske varieteter? ...
