摘要：Olav kom til folkeminnevitenskapen i 1988. Han begynte som grunnfagsstudent, men med virketrang og kreativitet avanserte han raskt til faglig altmuligmann, med ansvar for alt fra lesesalsfester til større pensumomlegginger, og med meninger om det meste. Lenge gikk det gjetord om Den Store Julefesten, der pyntede langbord fylte hele instituttets korridor og Olav kokte suppe på medbragt kokeplate på Ronald Grambos kontor. Det elektriske anlegget var ikke dimensjonert for slikt, men Olavs evne til nettverksbygging fornektet seg ikke. Hans gode venn vaktmester Biong stod klar i kjelleren og skrudde inn nye sikringer hver gang Ronalds kontor gikk i svart. Det tok litt tid før vi fikk mat, men det var en storartet fest. Olavs delaktighet i omfattende omlegginger av pensum og studieordning for grunnfag fikk nok mindre oppmerksomhet, men satte sitt klare merke på faget slik mange årskull av studenter har møtt det. Olavs interesse for studentene var også bakgrunnen for at han senere var den første mottageren av vandrepokalen i sølv som studentene samlet inn penger til og overrakte som utmerkelse for særlig innsats for studentmiljøet.
