摘要：Professor Jan Raa gjør en betydningsfull og nyskapende innsats i form av å problematisere en til dels noe ensidig, positivistisk preget orientering som naturvitenskapelige forskere i stor grad har forholdt seg til i diskusjoner om helse og ernæring. De historiske perspektivene han trekker opp, er i høyeste grad interessante. Framfor å gå inn i en debatt om de enkelte problemstillingene, vil jeg bidra med å gjøre rede for noen teorier som kan forstås som grunnleggende for forståelsen av noen av de sentrale utviklingstrekkene. I historiefaget har mattilgang og ernæringsforhold spilt en betydelig rolle i debatter om sosial og økonomisk utvikling. Sammenhengene med helse- og sykdomsproblematikk har vært vesentlige. Sult eller sykdom har vært lansert som enkle årsaksforklaringer for endrete levevilkår. Konklusjonene har vært tvetydige.
