摘要：Den forskningsbaserte kunnskapen om kroppslig læring åpner opp for å stille nye spørsmål. Jeg ønsker en faglig inspirert debatt om hvordan vår tenkning om kroppen setter premisser for vår interaksjon og undervisning. Et bidrag til det er å trekke inn ny forskning som overskrider den etablerte tenkningen om kroppen som objekt og objektgjøringen av kroppen i fag og forskning (se eksempler i www.rettfrakroppen.no). Her argumenter jeg for at kroppslig læring er et subjektivt og intersubjektivt fenomen som bør få større plass i tenkning og forskning om undervisning og læring. Videre: hva betyr det for undervisning at vi ser oss selv som rammet inn av kroppslige, subjektive erfaringer formet i og av et intersubjektivt fellesskap? Jeg stiller følgende spørsmål: Hvordan underviser vi, hva sier og gjør vi i samspillet med andre mennesker? Hvilke undervisningspraksiser finnes, hvordan får kroppen være , hvordan blir kroppen gjort og tematisert i konkrete situasjoner? Filosofene Thomas Fusch og Hanne de Jaegher (2009) er toneangivende forskere som hjelper oss til å forstå kroppens læring1 i en grunnleggende tvetydighet der vi selv og andre forstås som intersubjektive subjekter. Det betyr blant annet at mennesker i kraft av livet de lever og har levd, har tilegnet seg en grunnleggende subjektiv og kroppslig erkjennelsesgrunn, formet i og av dem selv og i og av et intersubjektivt fellesskap.
