摘要：I boken «Generasjon prestasjon – hva er det som feiler oss?» undersøker Ole Jacob Madsen hvordan det terapeutiske og diagnostiserende språket psykologprofesjonen tilbyr ungdommen, reduserer deres selverkjennelse. Det begrenser både samfunnets forståelse av en ungdomsgenerasjon, og deres forståelse av seg selv. Livet som sådan er tidvis smertefullt. I tråd med Hackings imitasjons- og internaliseringsmodell og teori om selvfortolkninger påpeker Madsen at det diagnostiske ikke bare suggererer frem lidelse – det blir også et språk og et uttrykk for lidelse. Språk og lidelsesfortolkninger kan være både lukkende og frigjørende. For «generasjon prestasjon» kan terapi og diagnosespråket bli låsende. For alle de unge som ikke er spesielt prestasjonsorienterte, og som oftest er dem som virkelig strever med psykisk uhelse, så etterlater generasjonsdiagnosen et stort tomrom. English title: When Therapy Ends - What Then? Ole Jacob Madsen's book explores how youths' self-awareness is weakened by the therapeutic and diagonising language offered them by the psychology profession. This discourse limits both society's understanding of an entire youth generation as well as the generation's own understanding of itself. Life is at times painfull. In line with Hacking's model of imitation and internalization and theory of self-interpretation, Madsen suggests that diagnoses not only induce suffering - they also become their own language and an expression for suffering. Language and the construction of suffering can be both confining and liberating. For "Generation Performance", therapy and diagnoses can be experienced as stifling. For all young people not particularly performance-oriented, and for those afflicted by psychological illnesses, the generation diagnose leaves a big void.
