摘要：I denne analysen kategoriserer vi argumenter og kritikker som er reist i klimadebatten i den norske offentligheten fra 2007 til og med 2013. Kildene er basert på to ulike utvalg fra henholdsvis fagtidsskrifter og kronikk/debattstoff fra norsk rikspresse, og begge utvalgene tar utgangspunkt i publiserte tekster om klima og klimatiltak. Gjennom en datastøttet analyse påviser vi ti mer eller mindre distinkte logikker som brukes systematisk av ulike parter i det norske ordskiftet for å presentere, argumentere for og/eller kritisere ulike typer klimatiltak. Vi beskriver kvalitative og generelle moralske aspekter ved disse ti logikkene, før vi forklarer tre utviklingstrekk i perioden med eksempler fra empirien: (1) At markedstenkning (f.eks. kjøp og salg av CO2-kvoter) får mye kritikk gjennom perioden, og mindre omfang i utvalget mot slutten av perioden, (2) det vi kaller grønn tenkning er i vekst fram mot 2009–2010, men blir mindre utbredt etter disputter hvor bioenergi, skog, økologiske hensyn og klassisk naturvern settes opp mot hverandre, mens (3) mer konkrete klimatiltak med industrielle og teknologiske løsninger, dels med referanse til kommersielle produkter, får større plass.
其他摘要：In this analysis we categorize arguments and criticisms raised in the climate debate in the
Norwegian public from 2007 to 2013. The sources are based on two different samples based on
published texts about climate and measures for reducing atmospheric concentrations of
greenhouse gases. Through a computer-assisted analysis we detect ten more or less distinct
logics used systematically by various parties to present, advocate and / or criticize various types of measures in the Norwegian debate. We describe qualitative and general moral aspects of the
ten logics, before we explain three overarching tendencies: (1) That market thinking (eg. buying
and selling CO2 quotas) is heavily criticized during the period and that it get less extent towards
the end of the period, (2) what we call green thinking is growing towards 2009–2010, but is less
prevalent after disputes in which bioenergy, forestry, ecological considerations and classic
conservation set up against each other, while (3) measures of industrial and technological
solutions and consumer products seem to get more focus in the debates towards the end of the
period.
