摘要：Artikkelen diskuterer forskning på sosialhjelpsordninger de siste tiår. I et komparativt perspektiv er sosialhjelpen kjennetegnet ved større variasjon enn andre sosialpolitiske ordninger. Dette gjør sosialhjelpen til et utfordrende objekt for komparativ forskning. Artikkelen peker på to problemer i forskningen når det kommer til å forstå de siste tiårs reformer. (1) Sosialhjelpen har gjennomgått endringer som følge av den såkalte aktiveringslinjen i sosialpolitikken. Samtidig har sosialhjelpen blitt utsatt for endringer av organisatorisk art, som følge av nye styringsideal og et generelt effektivitetspress i offentlig sektor. Dette betyr at sosial- og styringspolitiske motiv veves sammen på nye måter og artikkelen argumenterer for at få bidrag tar høyde for dette. (2) Aktiveringslinjen har utvilsomt satt sine spor i sosialhjelpen. Samtidig er aktivering et politisk moteord som kan brukes for å gi sosialhjelpen en ny retorisk innpakning, mens den som institusjon er blitt endret i mindre grad. Artikkelen peker på, at mens forskningen på sosialpolitikk generelt viser større interesse for politisk språkbruk, er dette en mangelvare i studier av sosialhjelpen.
