摘要：Samhandlingsreformen, som reguleres av Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven, skal ikke bare skape mer effektiv samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Målet er også å skape mer helsefremmende lokalsamfunn, blant annet gjennom å institusjonalisere helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak i den kommunale organisasjonen. Med tiltak menes her først og fremst nye virkemidler og organisasjonsformer som igjen forutsetter en tydeligere forankring av folkehelse som politikkfelt i kommunene. Denne artikkelen setter søkelys nettopp på en slik organisasjonsmessig realisering av samhandlingsreformen ved å stille spørsmålet: I hvilken grad nedfeller samhandlingsreformens vektlegging av sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid seg i sterkere kommunal forankring og utvikling av nye virkemidler og organisasjonsformer? Problemstillingen belyses ved hjelp av flere datakilder. For det første en survey sendt til alle norske kommuner samt Oslos 15 bydeler i april/mai 2014 (Schou, Hofstad og Helgesen 2014). Så mange som 61 prosent svarte på hele spørreskjemaet, mens 75 prosent svarte på deler av skjemaet. Dette er en relativt høy svarprosent for å være en undersøkelse som går til kommunene. Undersøkelsen gir mulighet til å kartlegge helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunene. Respondentene får blant annet anledning til å svare på spørsmål om beslutningsfatting, forankring, kompetanse, samt utvikling og iverksetting av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Surveydataene blir sammenholdt med andre datakilder: En NIBR-survey fra 2011 om status i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid gir muligheter for tidsseriedata som gir teamet en unik mulighet til å identifisere spesifikke effekter av reformagendaen på folkehelsearbeidet (Helgesen og Hofstad 2012). Videre er det foretatt intervjuer med nøkkelinformanter i et utvalg kommuner. I det følgende vil vi først redegjøre for de føringene som ble lagt på kommunene for å intensivere arbeidet med folkehelse i forlengelsen av reformen. Deretter beskriver vi de metodiske grepene og selve datagrunnlaget for våre konklusjoner. Videre presenteres og diskuteres funnene i undersøkelsen før vi kommer med en oppsummerende konklusjon.
