摘要：Artikkelen tar utgangspunkt i barnevernsarbeideres beskrivelser av håndtering av uforutsigbarhet i forbindelse med problemløsning. I forsøk på å kontrollere slik uforutsigbarhet delte barnevernsarbeiderne inn familiens problemer i fragmenterte biter – i tråd med en rasjonell og lineær problemløsningsmodell. Problemfragmenteringen syntes imidlertid ikke å redusere uforutsigbarheten som materialiserte seg gjennom fremveksten av nye og uventede problemer. Artikkelen stiller spørsmål om opplevelsen av uforutsigbarhet er en følge av at barneverntjenesten som system er uforutsigbart, og om kompleksitetsteori derfor kan utgjøre en nyttig alternativ tankeramme ved barnevernsarbeidernes problemløsning. Denne problemstillingen utypes ved at artikkelen belyser de mest sentrale egenskapene ved begrepet kompleksitet og komplekse adaptive systemer, for dernest å diskutere hvordan barneverntjenestens sosiale prosesser – i lys av disse egenskapene – kan forstås som et komplekst adaptivt system.
