摘要：I denne artikkelen setter vi søkelyset på førstelektorløpet som en vei til førstekvalifisering med utgangspunkt i lærerutdanningen. I henhold til nasjonale retningslinjer skal opprykk til førstelektor være en karrierevei for ansatte «med omfattende forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot profesjons- og yrkesfelt, og omfattende pedagogisk utviklingsarbeid». Førstelektorveien er dermed et alternativ til doktorgraden for personer med omfattende virksomhet rettet mot profesjons- og yrkesfelt. Selv om det i nyere tid har vært en økende oppmerksomhet rettet mot førstelektorkvalifiseringen, er det fortsatt lite forskning knyttet til feltet også innenfor lærerutdanningen, som sammen med helsefag sannsynligvis er de to profesjonsutdanningene som har benyttet seg mest av denne kvalifiseringsmuligheten. Nasjonal statistikk viser at antall førstelektorer er økende, spesielt innenfor de profesjonsutdanningene som tradisjonelt har vært knyttet til de statlige høgskolene. Antall førstestillinger er et viktig kriterium i Norsk organ for kvalitet i utdanningen sitt akkrediteringssystem (NOKUT, 2013), og flere institusjoner søker nå å øke effektivitet og produksjon av førstelektorer gjennom interne kvalifikasjonsprogram (førstelektorprogram). Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) gjennomførte i samarbeid med forfatterne en kartlegging av hvordan institusjonene arbeider med førstekvalifisering innenfor lærerutdanningene. Funnene fra denne kartleggingen inngår fortløpende i vårt bidrag som et uttrykk for generaliserte erfaringer med utgangspunkt i 17 lærerutdanninger for å tegne et bilde av bredden i tilnærmingene til dette kvalifiseringsforløpet. Her går det blant annet frem at mange høgskoler har etablert egne programmer for førstelektorkvalifisering i lærerutdanningene, men at det er stor variasjon i forhold til innhold og organisering. Vi trekker frem ulike innspill som er kommet om å endre ordningen for førstelektorkvalifisering og drøfter situasjonen i lys av kvalifikasjonsrammeverkets læringsutbyttebeskrivelser for syklus 3 og relevant kunnskapsteori. Vi argumenterer for at det er behov for et mer nyansert kunnskapsteoretisk grunnlag når fremtidens veier til doktorgraden/førstekompetansen skal defineres, og ønsker med denne teksten å bidra i denne diskursen.
其他摘要：In Norwegian higher education there are three main qualification pathways for Associate Professors: the research-based PhD-path, qualification based on artistic research, and the practical and applied qualification path known as “Førstelektor” (translated as Senior Lecturer). In this article we focus on the latter, with special emphasis on Teacher Education. In accordance with national guidelines, Senior Lecturer is an accessible career path for employees who can document extensive work in research and development both professional and vocational fields, as well as extensive educational development. This path is thus an alternative to the PhD-path, which is mainly based on a doctoral degree. Although the Senior Lecturer path has been receiving increased attention as a qualification to for Associate Professor over the last few decades, there is little research on this career path, particularly in combination with teacher education or health; likely the two professions that produce the majority of Senior Lecturers in Norway. National statistics show that the number of Senior Lecturers is increasing, particularly in the professions that have traditionally been linked to universities and colleges. The number of professors and associate professors is an important criterion in the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education's (NOKUT) accreditation system and several institutions are now seeking to increase the efficiency and output of internal qualification programs for Senior Lecturers. The Norwegian National Graduate School in Teacher Education (NAFOL), in collaboration with the authors of this study, conducted a survey about how institutions work with the Senior Lecturer qualification of in teacher education. Some findings from this survey are included in our discussion in order to draw a picture of the breadth of approaches to this qualification process in Norwegian Teacher Education. The survey shows that many colleges have established programs for the Senior Lecturer qualification in teacher education; however, the content and organization varies greatly. We highlight various suggestions from different stakeholders on how to organize the practical and applied career path, and discuss the situation with respect to the learning outcome descriptions in the National Qualification Framework for Cycle 3 and relevant knowledge theory. We argue that there is a need for a more nuanced epistemological basis when defining future career paths to Associate Professor and hope that this text will contribute to this discourse
