摘要：I de senere årene har forskerskoler blitt fremhevet som en mulig løsning på ulike utfordringer innenfor forskerutdanningen. På bakgrunn av erfaringer med to forskerskoler innenfor utdanningsvitenskap, vil vi i denne artikkelen belyse to problemstillinger: Hvordan kan man organisere læringsforløpet til ph.d.-kandidatene slik at det støtter deres progresjon? Og hva må forskerutdanningen inneholde for at ph.d.-kandidatene skal utvikle tilstrekkelig ekspertise innenfor et avgrenset kunnskapsområde? For å skape progresjon, bør utdanningsprogrammet bidra til å gi struktur og angi faglig retning. Videre må utdanningselementene være relevante for avhandlingsarbeidet. I tillegg kan progresjon fremmes gjennom seminarer, der utviklingen av tekster og artikler følges opp. Argumentet om at forskerskoler bør bygge på gode forskningsmiljøer har stått sentralt i utredningen av ulike modeller for forskerutdanning i Norge. Ett aspekt som har fått økende oppmerksomhet er betydningen av å oppnå en tilstrekkelig grad av spesialisering. Uten utvikling av en slik ekspertise, vil ph.d.-kandidatene ikke kunne publisere internasjonalt og delta i forskningsfellesskap. Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet har man de siste 10 årene utviklet flere typer forskerskoler. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i den UiO-finansierte, tematisk avgrensede forskerskolen «Læring, kommunikasjon og IKT» (2004–2008) og den NFR-finansierte nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap, NATED (2008–2016), hvor ph.d.-kandidatene deltar i faglige aktiviteter organisert i fire spor. Metodene som brukes for å besvare problemstillingene omfatter intervjuer, spørreskjema og refleksjoner vedrørende de to ulike forskerskolene. Resultatene viser at man kan oppnå nødvendig spesialisering, høy kvalitet, høy tilfredshet og høy relevans ved bruk av forskerskoler som virkemiddel i forskerutdanningen. Begge forskerskolene har tilrettelagt for internasjonal publisering.
其他摘要：Over the last 15 years, research schools have been proposed as a possible solution to different challenges in research education. In this article, we will address two questions: How can the learning trajectory of PhD candidates be organized in ways that support their progression? And what should be the content so that PhD candidates develop expertise in the knowledge domain in which they do research? The background for addressing these questions consists of our experience with two research schools in Educational and Learning Science at the University of Oslo, Faculty of Education. The PhD candidates enrolled in these research schools write article-based theses. To facilitate progression, the educational program should provide structure and clear direction. Furthermore, the different educational elements must have a high degree of relevance for the work of the PhD thesis. Two aspects that are important are how the program follows up and organizes the work with text production and versions of articles. In the Norwegian context, it is emphasized that research education needs to be coupled with research groups with a high capacity for international publication. Throughout the education of a PhD candidate, the development of expertise is the key issue. To develop their capacity to publish in their international community, PhD candidates need to specialize within particular domains. Over the last ten years, the Faculty of Education has developed different approaches to research schools. In this article, we will describe and analyze two of these schools: Learning, Communication, and ICT (2004–2008), and NATED (the National Graduate School of Education, 2008–2016). The Learning, Communication, and ICT school was a specialized school within one knowledge area, while NATED is organized in different knowledge areas, through four tracks. The methods used to address the questions raised are as follows: interviews, surveys, and experiences-based reflection from the involved participants and leaders. The results from these two research schools show that in order for the PhD candidates to achieve progression and the necessary degree of expertise, a high degree of structuring is needed. The structures create conditions for specialization and high-quality PhD theses. In both research schools, conditions for international publications are created
