摘要：Profesjonsutdanning skal forberede studenter til et yrkesliv med høye krav til kunnskap og ferdigheter. Selvsagt er det store forskjeller mellom ulike profesjonsutdanninger, men noen utfordringer har de til felles. For eksempel er det nødvendig at studentene utvikler sine personlige kunnskaper og ferdigheter som profesjonsutøvere, prosesser som med nødvendighet må være tett koblet til profesjonens handle- og tenkemåter, slik de har etablert seg over tid. En annen utfordring som står sentralt i profesjonsutdanninger, er behovet for å bygge bro mellom praksisbaserte og teoribaserte dimensjoner i de fagfelt man opererer i. De tre første artiklene i denne utgaven av UNIPED pakker ut noe av denne kompleksiteten. Hatlevik, som har skrevet den første artikkelen, fokuserer særlig på profesjonsutdanninger når hun definerer prosesskvalitet som kvaliteten på læringsprosessen . Hun hevder at dette er det aspektet ved utdanningskvalitet som har størst betydning for studentenes læring. Imidlertid er det mangel på etablerte indikatorer for prosesskvalitet. I artikkelen identifiseres kjennetegn ved prosesskvalitet i høyere utdanning med et særlig fokus på profesjonsutdanninger. Dokumentering av prosesskvalitet med tanke på kontroll foreslås delt inn i to trinn. Trinn én innebærer en grovmasket kartlegging på programnivå. Denne kan gi informasjon til ledelsen sentralt om behov for et eventuelt trinn to med grundigere undersøkelser. Det konkluderes med at det er behov for en myndiggjøring av systemet for å sikre kvalitetsutvikling. Det er de som er i kontakt med studentene gjennom sin undervisning og veiledning, som må gjøre endringer dersom en skal heve prosesskvaliteten.
