摘要：Dette er en kritisk kommentar til ett kapittel i bind 6 i jubileumsverket om Universitetet i Oslos (UiO) historie (Helsvig, 2011), forfattet av Kim Helsvig. Kapitlet heter «Bruddet med skolen» og fremtrer som tredelt: 1) om lærerutdanningen ved UiO fra rektor Waalers engasjement for lærerutdanningen i 1978 til Pedagogisk seminar ble del av universitetet i 1988; 2) om radikaliseringen av norsk fagpedagogikk, som sies å ha innebåret « … en orientering mot sosialpedagogiske perspektiver på bekostning av fagkunnskap» (Helsvig, 2011, s. 35); 3) om universitetets selvforståelse og «legitimeringsgrunnlag» (Helsvig, 2011, s. 35), med særskilte avsnitt om betoningen av forskning, studiereformer ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og utdanning for arbeidsmarkedet utenfor skolen. Avsnittet om radikalisering av fagpedagogikken avsluttes med at dette temaet bare er «en del av historien» (Helsvig, 2011, s. 38). Den andre delen utgjøres av avsnittene om selvforståelsen m.m. De to delene oppfattes som «gjensidig forsterkende» (Helsvig, 2011, s. 35) for «bruddet med skolen».
