摘要：Muntlig veiledning i skriving kan være krevende for lærere siden skrivesituasjoner er
komplekse, og læreren har liten mulighet til å reflektere rundt og omformulere det som
blir sagt. Denne studien undersøker to læreres veiledning i oppstarten av
skrivesituasjoner på barnetrinnet. Elevene på 3. trinn skriver fortellinger og har fått
relativt frie oppgaver. Det viser seg at det er utfordrende for noen elever å bruke
fantasien for å generere idéer, de vet ikke hva de skal skrive om. Studien undersøker de
to lærernes veiledning i disse situasjonene. Den bygger på teori om stillasbygging og
diskuterer på hvilken måte lærernes veiledning kan forstås som en del av en
stillasbyggingsprosess. Artikkelen bygger på videoobservasjon av de to lærernes
undervisning, og utdrag fra oppstartssituasjoner blir analysert med utgangspunkt i fem
ulike stillasbyggingsstrategier: tilbakemelding, hint, instruksjoner/forklaringer,
modellering og spørsmål. Resultatene viser at lærerne bruker ulike
stillasbyggingsteknikker og i ulik grad. De stiller mange spørsmål for at elevene skal få
idéer, og spørsmålene har svært ulike funksjoner. Den ene læreren stiller spørsmål for å
redusere elevenes valgmuligheter, mens den andre læreren modellerer mange idéer for
å vise elevene at det finnes flere muligheter. Artikkelen bidrar med kunnskap om
hvordan lærere veileder elever i skriving før det finnes tekst å veilede på. En studie som
denne kan gi økt bevissthet rundt det komplekse i skriveveiledning. Læreren må ha klart
for seg enkeltelevenes behov eller utfordringer. Hun trenger også fagdidaktisk kunnskap
som må sitte i ryggmargen, fordi det er liten tid til å tenke seg om.
