摘要:Algoritmisk kuratering av innhold er blitt et allestedsnærværende
trekk i musikkstrømmetjenester. Fra en tid hvor platebutikker, musikkanmeldere
og andre portvoktere utøvde en form for agendasettende makt, som
til en viss grad stimulerte (eller inspirerte) til bestemte kjøps-
og bruksmønstre av musikk; er automatiserte anbefalingssystemer, som
sporer og måler lytteres atferd, blitt standard for organisering
og synliggjøring av musikk. Samtidig stiller stadig flere spørsmål
vedrørende de effekter disse anbefalingsmotorene har på musikkulturen,
og analyser som peker mot ensretting og tap av mangfold har i økende
grad dominert akademisk litteratur de siste årene.