摘要：Nordiske studier har vist at minoritetsforeldre oftere enn majoritetsforeldre legger begrensninger på ungdom, og særlig jenter. Slike restriktive foreldrepraksiser utfordrer kjønnslikestilling og økende selvbestemmelse som premisser for foreldrepraksis i den norske velferdsstaten. Samtidig handler foreldrerestriksjoner også om beskyttelse, og grenseoppgangen mellom legitim beskyttelse og illegitim kontroll kan være vanskelig å trekke. I denne artikkelen undersøker vi omfanget av ulike former for foreldrerestriksjoner og hvordan disse varierer med minoritetsstatus, kjønn og alder, samt hvilke faktorer som kan bidra til å forklare forskjellene. Analysene er basert på data fra Ung i Oslo-studien 2018. I tråd med tidligere studier finner vi at det er særlig jenter med bakgrunn fra land i Asia og Afrika som utsettes for restriksjoner. Foreldres landbakgrunn, opplevd risiko i nabolag og religiøs tilhørighet bidrar til å forklare variasjon i restriksjoner knyttet til fritid. For skoleaktiviteter er det kun tilhørighet til islam og grad av religiøsitet som bidrar til å forklare restriksjoner. Et av studiens bidrag er å vise at andelen minoritetsjenter som opplever restriksjoner, reduseres lite ved myndighetsalder. Implikasjonene av dette funnet diskuterer vi avslutningsvis.
关键词：Minoritetsforeldre; kjønnssegregering; sosial kontroll; nordiske velferdsstater; barns rettigheter
