摘要：Den store, norske språkhistorien er nå fullført, i den forstand at samtlige fire bind har forlatt trykkpressen, sett dagens lys, og forhåpentligvis nådd et bredt utvalg lesere. Etter at bind 1 har presentert språkstruktur, og bind 2 praksis, står ideologier for tur i bind 3 (heretter NSH III). Tove Bull med kollegaer har gjort et pionerarbeid, for dette er første gang det er gitt ut et eget bind om ideologier i språkhistorie. Formålet er tydelig uttalt: «Føremålet med ideologianalyse i norsk språkhistorisk samanheng er å avdekkje premissar, førestillingar og haldningar som har lege til grunn for dei språklege og språksosiale endringane som har prega språkutviklinga her til lands gjennom tida.» (NSH III: 25). Med bindene Mønster, Praksis og Ideologi på plass er vi et skritt nærmere innsikt i det Michael Silverstein (1945–2020) kalte «the total linguistic fact» (Silverstein 1985). For å forstå språklig mening fullt ut må vi nettopp inkludere aspekter som angår både språklig form, språkbruk og språkideologi, og vi må se dem sammen i et gitt domene. ...
