摘要：Sjakkspalten er en egen sjanger som omhandler enten faktiske hendelser og trekk (trekk spilt i det aktuelle partiet) eller kontrafaktiske trekk (alternati-ve trekk diskutert av sjakkspaltisten). Den typiske tempusmorfologien i setninger som omhandler kontrafaktiske trekk, viser seg å være presens. Denne presensbruken («hvit vinner etter …») er ikke kjent fra andre sjangre, og kan best forstås fra et pragmatisk perspektiv som en umarkert form. Formen møter konkurranse fra to hold. Fortidsformen («hvit vant etter …») overlever i systemet med «motsatt betydning» og brukes ved nye faktiske trekk og hendelser, samt anaforisk ved referanse til foregående stilling. På uttrykkssiden vinner den enkle presensformen konkurransen mot de tunge kontrafaktiske standardkonstruksjonene med to lags fortidsmorfologi og modale hjelpeverb («hadde vunnet etter …; ville ha vunnet etter …»).
其他摘要：This paper analyses tense marking in Norwegian chess columns, a specific genre that reports mainly two kinds of events: actual chess moves played in the game under discussion vs. counterfactual, alternative chess moves discussed by the chess pundit. This narrow context is ideally suited for pragmatic competition. It is shown that Norwegian chess writers typically use the unmarked indicative present tense in reference to counterfactual chess moves. The present tense form contrasts with the marked past tense used for actual and anaphoric refer-ence. From a production perspective the simple unmarked present is preferred over morpho-syntactically heavy competitors (composite tenses and modals) with explicit marking of counterfactuality.
