摘要：Behovet for fremmedspråkkunnskaper i norsk arbeidsliv er dokumentert gjennom ulike behovsanalyser og undersøkelser, og kommer i tillegg jevnlig til uttrykk gjennom medieutspill fra fremtredende næringslivsledere. Likevel synes den faktiske etterspørselen etter fremmedspråkkunnskaper å være lav. I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad behovet for språkkyndige medarbeidere kommer til uttrykk når norske arbeidsgivere skal rekruttere ny arbeidskraft. Analysen er basert på jevnlige gjennomganger av NAV og FINNs elektroniske stillingsdatabaser over to perioder à fem måneder, der vi registrerte etterspørsel etter fremmedspråkkompetanse i stillingsannonser fra alle yrkeskategorier. Resultatene viser at fremmedspråk utover engelsk sjelden nevnes som ønskelig kvalifikasjon og enda sjeldnere som krav. Dette framstår som et paradoks, sett i lys av at internasjonal forskning samt en rekke kartlegginger foretatt i Norge viser at fremmedspråkkunnskaper representerer en betydelig økonomisk faktor i samfunnet. Artikkelen drøfter ulike årsaker til dette åpenbare misforholdet mellom behov og etterspørsel, og nevner avslutningsvis noen implikasjoner denne situasjonen bør ha for fremmedspråksopplæring i skolen og i høyere utdanning.
