Bondejenta Veslemøy bor på Jæren på Vestlandet. Den eldste søsteren er død, den andre har flyttet til byen og tjener visstnok sitt levebrød som prostituert. Broren har emigrert til Amerika. Dypt rotfestet i lokale og folkloristiske tradisjoner, opptrer hun som eventyrforteller blant jevnaldrende ungdommer. Etter hvert får leseren av Arne Garborgs diktsyklus rede på at hovedpersonen er synsk. Den unge protagonisten lider av den sterke psykiske lasten av sine visjoner, for de leder henne i terskelsituasjoner: Etter å ha motstått å bli lokket inn i trollfjellet (med andre ord motstått å bli bergtatt), får hun kallenavnet Haugtussa. Ved siden av medmenneskene sine ser hun deres animalsk-mytologiske fylgjer, som symboliserer deres respektive karakteregenskaper. Veslemøys krise nærmer seg høydepunktet da hennes elsker gifter seg med en rikere jente – deretter forsterkes hennes strid med demoner og kulminerer i møtet med bergkongen og flere troll som vil ta henne med seg til sitt underjordiske rike. Hun står imot fristelsen av et sorgløst, men bedøvet liv, og diktsyklusen slutter med at hun har modnet til en kvinne med livsvilje – derfor kan hele teksten også tolkes som en identitetsprosess. De i alt 71 diktene omfatter naturmystisk og romantisk lyrikk, språklek veksler med nesten narrative passasjer, samfunnskritikk møter psykologiske skildringer av protagonisten. Diktsyklusen inntar imidlertid en fast stilling i norsk litteraturhistorie og har blitt kanonisert, ikke minst med hjelp av Edvard Grieg, som har satt tone til en rekke Haugtussa-dikt. Litteraturkritikken mottok Haugtussa hovedsaklig i lys av psykologiske, fantastiske eller biografiske tolkninger.