摘要：I artikkelen drøftes bruken av Ninian Smarts arbeider i en norsk kontekst. Særlig vekt legges på den brede resepsjonen som Smarts dimensjonsmodell har fått i tilnærmingen til religion. Artikkelen viser og drøfter hvordan dimensjonsmodellen har vært brukt for å legitimere et eksistensielt perspektiv på religion i norsk religionsdidaktikk og religionsundervisning, og drøfter hvorvidt dette kan sies å være bruk eller misbruk av Smarts modell.
